Skøyting eller klassisk: teknikk, utstyr og trening

Klassisk og skøyting deler lysløype og smørebu, men ikke stort mer. Bevegelsen er forskjellig, utstyret er forskjellig, og de liker ikke det samme føret.

Bevegelsen

I klassisk peker begge skiene fremover. Du setter et fraspark ned i den ene skia slik at festesonen griper snøen, og glir på den andre. Atomic beskriver skillet slik. Klassisk går i parallelle, oppkjørte spor, mens skøyting krever en flat, preparert flate.

En skøyteski har ingen festesone. Hvert bein skyver ut og bakover fra en kantet ski, mens den andre skia bærer glien. Hvert skyv er en full vektoverføring fra ski til ski, og derfor handler god skøyting først og fremst om balanse.

Teknikkene i klassisk

Klassiskløperen skifter mellom fire teknikker etter terrenget:

• Diagonalgang. Motsatt arm og bein, ett fraspark per stavtak. Giret for middels bratte og bratte motbakker.
• Dobbeltak med fraspark. Ett fraspark, så begge stavene samtidig. I slake motbakker og på flater der ren staking blir tung.
• Staking. Begge stavene samtidig, uten fraspark. På flata og i slake utforbakker, og på raskt føre i langt mer av løypa.
• Fiskebein. Skiene i V, gå eller løp opp. Når bakken er for bratt for festesmøringen.

I FIS-renn kan klassiskstavene være maks 83 prosent av kroppshøyden, målt med skoene på. Ifølge SkiTrax skal regelen bevare diagonalgangen, ikke forby staking.

Teknikk i skøyting langrenn

Store norske leksikon deler skøyting i tre hovedteknikker:

• Padling. Den tregeste teknikken, brukt i motbakker. Stavene settes ned skjevt, på annethvert skyv, med en sterk side.
• Dobbeldans. Stavtak på hvert skyv. I flatt terreng og slake motbakker.
• Enkeldans. Stavtak på annethvert skyv, symmetrisk. Den raskeste av de tre, på flater og i slake nedoverbakker.

I de bratteste kneikene går du over til glidende fiskebein. Friskøyting, enkeldans uten stavtak, er en enda raskere variant for fart utfor.

Mange trenere kaller teknikkene gir, som i en bil. Du går ned et gir når farten faller og opp et gir når det blir lett. Forskningen bruker samme bilde. Stöggl og kolleger, som klassifiserte skøytegirene med en mobiltelefon festet på brystet, beskriver at løperne bruker lave gir i motbakker og høyere gir i lettere terreng og i høyere fart.

Utstyret

Ski

Fischer anbefaler klassiskski på kroppshøyde pluss 20 til 30 cm og skøyteski på kroppshøyde pluss 10 til 15 cm. Skøyteskia er dessuten mye stivere og har ingen festesone.

På klassiskski betyr spennet mer enn lengden. Madshus anbefaler et spenn på rundt 50 til 55 prosent av kroppsvekten for ski med festevoks, og opp til 60 prosent for klisterski. Atomic forklarer avveiningen. For stivt spenn gir ikke feste, for mykt spenn lar festesonen slepe i glifasen.

Sko

Klassiskskoen har ingen ankelstøtte og en mykere såle, så foten kan bøye seg i frasparket. Skøyteskoen er høyere, med mansjett rundt ankelen og en stiv såle som overfører skyvet. Atomic lager også kombisko med skøytemansjett og mykere såle for deg som går begge deler i ett par.

Bindinger

Sjekk platen på skiene før du kjøper binding. Rossignol oppgir at Turnamic-bindingen Race Pro Skate passer alle NNN- og Prolink-såler, men bare kan monteres på Turnamic IFP-platen.

Staver

Fischer bruker 85 prosent av kroppshøyden for klassiskstaver og 90 prosent for skøytestaver. For en løper på 180 cm blir det rundt 153 og 162 cm.

Rulleski skøyting og teknikken på barmark

Rulleski skøyting bruker de samme girene som på snø, og høsten er den beste tiden å finslipe padling og dobbeldans. Swix anbefaler rulleskistaver på 85 prosent av kroppslengden for klassisk og 90 prosent for skøyting, målt uten sko. Velg en jevn asfaltbakke på 3 til 5 minutter og gå den i padling og dobbeldans annenhver gang. Da kjenner du tydelig hvor dobbeldansen slutter å lønne seg.

Føret som passer hver

Klassisk trenger spor og feste som virker. En kald, tørr dag med nye spor er klassisk på sitt beste. Blå festevoks holder, og sporene styrer hvert steg. Swix skriver at klister mest brukes på våt snø over null grader. De vanskeligste festedagene ligger rundt null, når nysnøen blir våt, og da velger mange skøyting.

Skøyting trenger en fast, bred trase. En frossen morgen er skøyting på sitt raskeste. Løs nysnø gjør det motsatte. Hvert skyv synker, mens sporene som er satt gjennom nysnøen fortsatt går fint. En smal skogsløype med spor og uten skøytetrase gir deg bare klassisk.

Rennet kan også velge for deg. Birkebeinerrennet er et klassisk renn på 53 km fra Rena til Lillehammer, mens SkøyteBirken er et eget renn for dem som vil skøyte.

Hva bør du lære først

Atomic anbefaler at nybegynnere starter med klassisk, helst med instruktør, og at de med bakgrunn fra skøyter eller rulleskøyter kan begynne med skøyting. Klassisk lærer deg vektoverføring og frasparktiming i gangfart, og begge deler følger med over. Skøyting straffer dårlig balanse fra første skyv. I skøyting lærer de fleste padling først, fordi den gir en stabil plattform i motbakkene.

En uke med begge teknikker

Gi hver økt én oppgave. Ett mønster for fem økter:

1. Tirsdag, skøyteintervaller. Bakkedrag i padling og dobbeldans, for eksempel 6 x 3 minutter hardt i en kjent bakke.
2. Onsdag, rolig klassisk i lysløypa. 60 til 90 minutter diagonalgang og staking i pratefart.
3. Torsdag, skøyteteknikk. Rolig distanse med drag uten staver og bevisste girskifter.
4. Lørdag, langtur klassisk. Ukas lengste økt, med staking på hver flate.
5. Søndag, rolig skøyting. Avslappet enkeldans på flatt terreng.

Seks uker før et skøyterenn bytter du langturen til skøyting. Legg de harde øktene i rennteknikken og bruk den andre til rolig mengde.

Sammenlign hver teknikk bare med sin egen historikk. Innlegget om skøyting og klassisk på Strava forklarer hvorfor én rekordliste for begge ødelegger dataene.

Begge teknikker i én app

Skibuddy spør om du går klassisk, skøyting eller blandet når du starter, og gjenkjenner deretter teknikken fra telefonens bevegelsessensorer med publiserte regler, fra diagonalgang og staking til padling, dobbeldans og enkeldans. Reglene er ikke validert på snø ennå.