Rundetider i langrenn: derfor bommer kilometersplitter

Et sted i lysløypa di finnes det et punkt der klokka alltid piper. Det er ikke toppen av en bakke, ikke stadion og ikke et sted du selv ville valgt for å sjekke formen. Det er bare en flekk snø, nøyaktig 1,00 kilometer GPS-spor fra forrige flekk snø. Pipet er kilometerens autorunde, og den passer dårlig til idretten du driver med.

Kilometeren kommer fra landeveien

Kilometersplitter kommer fra løping på vei, og der fungerer de godt. En vei er lang og stort sett flat. Innsatsen er omtrent jevn, så like lange biter kan sammenlignes, og en 4:52 etterfulgt av en 4:47 forteller noe sant.

En preparert skiløype er ingen av delene. Den er en lukket sløyfe med en profil: motbakker der hver meter koster mye, og utforkjøringer der ingen jobber i det hele tatt. Del sløyfa i kilometerbiter, og hver bit får sin egen blanding av opp, ned og flatt. En bit med mye stigning blir alltid treg. En bit med mye utfor blir alltid rask. Ingen av tallene viser hvordan du gikk. De viser hvor pipet tilfeldigvis havnet.

Pipet er heller ikke alltid til å stole på. På noen Garmin-klokker har langrennsrundene kommet hver 1,6 kilometer i stedet for hver kilometer. En representant for Garmin skrev i selskapets eget forum at dette var en kjent feil. Autorunden sto igjen på 1 mile da brukeren byttet til metriske enheter. For over sju år siden spurte en skiløper i samme forum hvorfor Garmin Connect har segmenter for løping, men ikke for langrenn. Kilometerlogikken er arvet fra løpingen, ikke laget for ski.

Sløyfa di er ikke et rundt tall

Det dypere problemet er at sløyfa di ikke er et rundt tall, og den blir det aldri. En lysløype kan måle 3,63 km. De lengre alternativene fra samme parkeringsplass kan være 5,42, 7,43 og 11,34 km. Løypemaskinen følger terrenget, ikke regnestykket.

Derfor glir kilometerrutenettet og sløyferutenettet forbi hverandre for hver runde. Pipet havner et nytt sted hver gang du går rundt, så du kan ikke engang lære deg hvor det kommer og tolke tallene smart. Den eneste distansen du gjentar helt likt, hele sløyfa fra stadion til stadion, er nettopp den klokka aldri tar tiden på.

Tre sløyfer, ett gjennomsnitt

Det blir verre når du trener slik de fleste i lysløypa faktisk trener. En vanlig tirsdagsøkt kan være 3,63 to ganger som oppvarming, så to harde runder på 5,42 og til slutt 3,63 én gang rolig. Fem runder, tre av den ene sløyfa og to av den andre, og hver av dem er en egen bit informasjon.

I en fil med kilometersplitter forsvinner hele denne strukturen. Du får én lang aktivitet med ett snittempo over oppvarming, drag og avslutning. Spørsmålet du faktisk lurer på, om andre runde på 5,42 gikk fortere enn den første, kan du bare besvare ved å spole gjennom kartet og regne på telefonen med kalde fingre på parkeringsplassen.

Rundeknappen løser dette i teorien. I praksis betyr den et trykk med votten på stadion hver eneste runde, på de tyngste dagene, i mørket. Glemmer du ett trykk, blir alle rundene i økta forskjøvet med én.

La løypa bestemme mellomtidene

Hva bør enheten være i stedet? Selve sløyfa. Når sløyfa er enheten, bestemmer løypa hvor tiden deles. En runde starter og slutter på stadion fordi sløyfa starter og slutter der, ikke fordi en teller passerte et rundt tall.

Gjort riktig ser det slik ut:

• Gi hver fullført runde sin egen tid, automatisk og uten knappetrykk.
• Hold ulike sløyfer i samme økt atskilt, så tre runder på 3,63 og to på 5,42 blir fem runder med to lengder og ikke ett gjennomsnitt.
• Still rundetidene på samme sløyfe opp mot hverandre fra økt til økt, så 11:42, 11:31 og 11:18 blir en historikk du faktisk kan lese.

Når løypa bestemmer rundene, blir alt etterpå bedre. En personlig rekord på 5,42 betyr noe, fordi hvert forsøk gikk over de samme bakkene i samme rekkefølge. En siste runde som faller av, ser du i det øyeblikket det skjer. To tider på samme sløyfe kan fortsatt skille seg på grunn av snøen, og det tar vi for oss i slik endrer føret tidene dine. Treningsdagboka di begynner å snakke samme språk som du bruker i løypa: runder på en sløyfe du kjenner, ikke kilometer fra ingensteds.

Skibuddy er bygd rundt dette problemet. Skibuddy setter en rundeport der du trykker Start, lukker en runde hver gang du passerer porten igjen i samme retning og gjør tirsdagens 3,63, 3,63, 5,42, 5,42, 3,63 om til fem runder med to lengder. Skibuddy setter hver runde opp mot forrige runde, beste runde og snittet ditt, og leser opp tiden når du passerer stadion.

Kilometeren har gjort jobben sin på veien. På ski teller du runder.