Slik endrer føret tidene dine i langrenn

Tirsdag kveld i lysløypa: minus 6 grader, nypreparert, og 3,63-sløyfa går unna på 11:18. Du føler deg sterk. Lørdag formiddag: pluss 1 grad, våt omdannet snø, samme sløyfe, samme innsats, og klokka viser 12:05. Førtisju sekunder tregere. Stoler du på klokka, forsvant flere ukers form på fire dager.

Men formen din er den samme. Føret er det ikke. Alle som har gått gjennom en mildværsperiode, kjenner dette i beina, men de fleste treningsapper behandler fortsatt hvert sekund som likt. Det lønner seg å forstå hva som faktisk flytter tidene dine, og hva du bør notere så tallene beholder sammenhengen sin.

Hva som endrer seg fra tirsdag til lørdag

Glid på snø handler om friksjonen mellom skisåle og snø, og den friksjonen er svært følsom for snøens tilstand. Noen av faktorene:

• Temperatur. I en oversiktsartikkel om skifriksjon forklarer snøforskeren S. C. Colbeck at varmen fra friksjonen smelter en tynn vannfilm som smører sålen. Det som teller, er temperaturen i skisålen, ikke lufttemperaturen, og den avhenger av snøtemperatur, belastning og fart.
• Fuktighet. Med lite smeltevann skiller vannfilmen delvis sålen fra snøen. Med for mye vann øker kontaktflaten, og vannet kan suge seg fast til sålen. Våt vårsnø kan bremse på en måte ingen form veier opp for.
• Krystallenes alder. Swix deler snøen i fine, tørre krystaller i nysnø, grovere omdannede korn og våte, tunge lag, og skriver at de oppfører seg ulikt. De fleste skiløpere har kjent at et isete, omdannet spor ofte går fort, mens nysnø ofte går tregt.
• Preparering. Et fast, nylagt spor går ikke som den samme sløyfa seks timer og to hundre skiløpere senere. Forskere ved Jyväskylä universitet målte glid med en egenbygd testrigg og fant at prepareringen av sporet var en stor kilde til variasjon. Resultater fra ulike prepareringer kunne ikke sammenlignes.

Smørebuene tar dette på alvor. Servicefolkene hos Swix lager en testserie ut fra dagens forhold, tester ski mot hverandre i selve løypa og sender en rapport til nasjonene før noen bestemmer seg. Treningsdagbøker for vanlige skiløpere lagrer derimot stort sett en tid og en dato og lar resten se ut som din fortjeneste eller din skyld.

Selv testerne av klokkene ser hullet. Da Garmin innførte et effektmål for langrenn, påpekte DC Rainmaker den grunnleggende begrensningen. Garmin vet ikke hvorfor du går saktere, og årsaken kan rett og slett være at snøen har blitt dypere. Den informasjonen finnes ikke i dataene klokka samler inn.

Samme form, ny dag

Tilbake til tirsdagens 11:18 og lørdagens 12:05. Tar du hensyn til føret, er de to tallene trolig samme prestasjon. Lørdag kan til og med ha vært den sterkeste økta, hvis snøen var treg nok. Men en historikk med bare tider viser tilbakegang, og slike historikker styrer valg. Skiløpere legger inn en ekstra hard økt for å reparere form som aldri var ødelagt, eller mister troen to uker før et turrenn fordi en mildværsperiode gjorde sløyfa treg.

Løsningen er ikke avansert matematikk, og den er ikke en korreksjonsfaktor. Ingen formel gjør en våt runde i pluss 1 om til en kald dags runde med reell presisjon. Løsningen er sammenheng, notert likt hver gang, så du sammenligner en økt med økter gått på lignende snø og legger resten til side. Det forutsetter også at du sammenligner hele runder på samme sløyfe, som vi forklarer i kilometersplitter på runder.

En vane som tar ti sekunder

Du trenger ingen smørebuss. Du trenger tre eller fire felter, notert med hver økt, hver gang:

• Lufttemperatur. Termometeret ved parkeringsplassen eller telefonen holder. Minus 6 er all presisjonen du trenger.
• Snøen. Ett eller to ord: nysnø, pakket, isete, kornsnø, slaps, tynt dekke.
• Preparering. Nypreparert, eldre eller oppkjørt.
• Ski og smøring. Hvilket par, hvilken glider og ett ord om hvordan de gikk.

Ti sekunder på parkeringsplassen. Etter en måned begynner historikken å svare på ekte spørsmål. Sammenlign tirsdagens runde bare med andre kalde, nypreparerte dager, så blir trenden ren. Noter hvilket par som gikk best i minus 6, så blir smøredagen et oppslag. Du bygger ditt eget glidtestarkiv som en bieffekt av treningen.

Det vanskelige er disiplinen, og derfor hører føret hjemme i samme app som registrerer økta, ikke i en notatbok som blir liggende i bilen. Skibuddy spør om føret når du lagrer økta, ett av åtte valg fra nysnø og isete til slaps og tynt dekke, og viser det ved siden av hver tid i rutens historikk. Smart trenerinnsikt sammenligner gliden din med ditt eget snitt i samme teknikk og sier fra når føret var raskt eller tregt. Ski og smøring registrerer du i smørebua i appen, og temperaturen skriver du i notatet til økta.

Snøen vil fortsette å endre seg mellom øktene dine. Det er idretten. Du trenger bare å skrive den ned ved siden av hver tid.