Smøring langrenn: glider, festevoks og klister etter føret

Smøring av langrennski handler om to soner på skia. Glisonene, tupp og hæl på en klassiskski og hele sålen på en skøyteski, skal gli. Festesonen under foten på en klassiskski skal gripe når du trykker den ned i sporet og slippe når du glir. Glideren tar seg av det første, festevoksen og klisteret av det andre.

Alle smøreprodusenter publiserer temperaturområder, og tallene her kommer fra Swix sine veiledninger. Swix velger smøring ut fra lufttemperaturen i skyggen, målt noen steder langs løypa. Snøtemperaturen hjelper ned til null, men snøen blir liggende på 0 °C selv om lufta blir varmere. Tallet på boksen er et utgangspunkt; føret i sporet avgjør resten.

Varmvoksing av glisonene

Swix sin rekkefølge når du legger glider med smørejern:

1. Skrap av gammel voks med en skarp plastsikling og en sporsikling, og børst 5 til 10 tak fra tupp mot hæl med bronse- eller stålbørste.
2. Still jernet på temperaturen som står på glideren. Swix oppgir for eksempel 145 °C for den blå PS6. Voksen skal smelte lett.
3. Drypp voks fra jernet på begge sider av sporet.
4. Før jernet fra tupp mot hæl i én jevn bevegelse, 8 til 10 sekunder per strøk. Ta et nytt strøk om voksen ikke fordelte seg jevnt.
5. La skia kjøle seg i minst 10 minutter, til romtemperatur.
6. Sikle sporet først og sålen etterpå. En sikling som glipper ut av sporet, kan ripe sålen.
7. Børst fra tupp mot hæl: 5 til 10 tak med bronse- eller stålbørsten, så 10 til 15 tak med en blå nylonbørste.

På klassiskski gjør du glisonene først og pusser festesonen etterpå, så det ikke havner glider der festevoksen skal ligge.

Fluor er ute av konkurranse

FIS varslet i 2019 at fluorholdig skismøring skulle bort, og vedtok i mars 2023 et fullt forbud fra sesongen 2023/24. Testingen startet i verdenscupen og mesterskapene og rulles ut til alle FIS-renn. Tre positive målinger på en ski gir diskvalifikasjon. Swix har sluttet å lage fluorvoks. Ligger det gamle fluorblokker i smørekassa, så hold dem unna konkurranseskia og unna jernet og børstene du bruker på dem.

Festevoks på klassiskski

Finn festesonen

På de fleste klassiskski starter festesonen ved hælen og går 65 til 70 cm fram. Papirtesten finner din: stå på begge skia med vekten likt fordelt, la noen skyve et ark under hver ski, og merk der arket stopper i hver ende. En sportsbutikk som selger konkurranseski, kan måle den nøyaktig.

Puss og legg grunnvoks

Puss festesonen med sandpapir 100 til 120 på langs, aldri på tvers, ellers runder du av kantene. Tap av sonen og tørk den ren.

Grunnvoksen gjør at festevoksen sitter. Swix bruker den grønne grunnvoksen som første lag, særlig til lange renn og på aggressiv, slipende snø, som er akkurat det et isete spor er. På kald, finkornet snø foretrekker Swix en blå grunnvoks. Legg et tynt lag, stryk det inn med jernet på rundt 100 °C, glatt med kork og la det kjøle seg før dagens voks.

Hardvoks etter temperatur

Swix sin V-serie med festevoks, etter lufttemperatur:

• Polar: −25 til −12 °C
• Grønn: −15 til −8 °C
• Blå: −10 til −2 °C
• Blå Extra: −7 til −1 °C
• Fiolett Spesial: −3 til 0 °C
• Fiolett: rundt 0 °C
• Rød/Sølv: 0 til +3 °C

Snøens alder flytter tallene. Nysnø har skarpe krystaller som krever en hardere voks. På gammel, omdannet snø griper den samme voksen i kaldere vær: Swix oppgir VP40 til −4 til −10 °C på ny snø og −5 til −14 °C på gammel snø.

Lag på lag og korking

Swix anbefaler 4 til 10 tynne lag. Trenger du færre, er skia trolig for myke for deg; trenger du flere, er de trolig for stive. Legg de første 3 eller 4 lagene over hele festesonen og gjør så hvert lag kortere, slik at voksen bygger seg opp som en pyramide med det tykkeste under foten.

Kork hvert lag før neste. Hardvoks korker du lett, og du lar litt struktur bli igjen i voksen. Myk voks vil ha en ren kork, lett trykk og flere tak. Legg de første lagene inne og de siste ute. Bruker du to festevokser, legger Swix den mykeste først.

Klister

Swix deler snøen inn i grupper, og våt snø som har frosset igjen, det harde, isete sporet, krever klister. Klister passer også på grovkornet, omdannet snø og på våt snø, der hardvoksen slutter å feste.

1. Puss festesonen og legg et tynt lag grunnklister over det pussede feltet. Grunnklister fra tube stryker du forsiktig inn med jern; spray lar du tørke.
2. Varm dagens klister og legg det i et fiskebeinsmønster.
3. Varm lett, gni det ut til et jevnt lag og rens sporet.

Det øverste laget gir mest feste, så gjør det tykkere enn grunnlaget og mellomlaget til sammen. Klister bygger mer enn hardvoks: på et par du også smører med hardvoks, legger du klisteret kortere. Swix sine klisterområder:

• Blå Is KX30: −12 til 0 °C, for is og hard, grov, kald snø
• Sølv KX40S: −4 til +2 °C, for omdannet og finkornet snø
• Rød KX65: +1 til +5 °C, for fuktig til våt, grovkornet snø
• Rød Extra Våt KX75: +2 til +15 °C, for den våteste snøen

Kommer det nysnø på et klisterføre, dekker du klisteret. La klisteret bli kaldt, legg minst tre lag hardvoks som er litt hardere enn temperaturen tilsier, og kork forsiktig mellom lagene.

Felleski

Felleski har en stripe mohair i festesonen i stedet for voks. Madshus beskriver dem som løsningen på dagene der temperaturen svinger rundt null, og sier de fungerer på kald, tørr snø, på hardt og isete føre og i våt sørpe. Glisonene trenger fortsatt glider: tap over fellen først og smør tupp og hæl som vanlig. Hold vanlig rensevæske og glider unna fellen, fordi løsemidlene kan løsne limet, og bruk egne fellemidler.

Felleski erstatter festevoksen best de dagene lista under blir vanskelig: rundt null, i snøvær og når føret skifter mens du går. En kveldstur i lysløypa etter jobb i null grader og våt nysnø er typisk felleskiføre.

Smøring etter føret

Nysnø, kaldt

• Glider etter lufttemperaturen; blå grunnvoks under festevoksen på kald, finkornet snø.
• Hardvoks fra den kalde enden av skalaen: grønn eller blå.
• Tynne lag og lett korking; skarpe krystaller krever en voks de ikke trenger inn i.

Nysnø rundt null

• Fiolett eller rød hardvoks, −3 til +3 °C.
• Kork omhyggelig til et jevnt lag, for nysnø rundt null iser lett.
• Gå rundt 500 meter før du bedømmer festet.
• Felleski er den enkle løsningen.

Gammel, omdannet snø

• Hardvoks et hakk varmere enn på nysnø ved samme temperatur.
• Når kornene blir grove, sølvklister, −4 til +2 °C.

Isete spor

• Grunnklister eller grønn grunnvoks, så blått isklister, −12 til 0 °C.
• Dekk med hardvoks hvis det ligger nysnø oppå isen.

Våt snø

• Glider som støter fra seg vann, og en grov slipestruktur.
• Rødt klister fra +1 °C; ekstra vått klister over +2 °C.

Snøfall

• En hardere voks enn termometeret tilsier, fordi nye krystaller er skarpe.
• Dekk klisteret med hardvoks når det er kaldt.
• Rundt null: felleski.

Skriv ned hva som virket

Boksen gir et område; skia dine, vekten din og sporet ditt avgjør resten. Den raskeste veien til et godt smørevalg før Birken er å notere hva som lå under skia, sammen med føret og tiden det ga, slik artikkelen om hvordan føret endrer tidene dine forklarer.

Smørebua i Skibuddy fører den notatboka: når du lagrer en økt, velger du skiene, glideren og, for klassisk, festevoksen, og Skibuddy rangerer hvert oppsett etter gli mot ditt eget snitt for hvert føre. Skibuddy anbefaler ikke smøring; smørebua viser hva som har virket for deg.